SIGRID ØYREHAGEN

FARGEN I MONOTYPIEN

Verket "Vinter i Rosendal" (2002) var det som først intro-duserte meg for Sigrid Øyrehagens bildeverden. Motivet viser gamle trehus i storslått natur. Hus i sterke kontrast-farger lyser opp mot en mørk og ruvende fjellside. Fargespillet, lyset og skyggene skaper en dunkel stemning. Nettopp stemninger i landskap og interiør kjennetegner kunstnerens motiver.

Monotypi er en grafisk teknikk der motivet males på en metallplate. Etterbehandling med pensel og rulle gir overflaten varierende stofflighet. En grafikkpresse overfører så motivet speilvendt til papir.

Som kunstfaglig teoretiker ble jeg innviet i en praktisk side ved håndverket som til da hadde vært for meg ukjent. Dette har siden ført til at Øyrehagens kunst har fått en spesiell betydning for meg.

Landskap og interiør er scene for kunstnerens hverdagslige fortellinger i utstillingen Fargen i monotypien. To selvportretter representerer for øvrig en ny vending i kunstnerens produksjon.

Teksturkvaliteten varierer fra korte, nervøse strøk til lange og rolige strøk og skaper monotypier med nærmest maleriske kvaliteter. Paletten er ren, intens og kontrastfylt, og et lekende samspill mellom fargene tilfører motivet spenning og vitalitet. Friske og kjølige farger skaper høylys i motivet og trekker veksler til andre nordiske kunstnere. Den nå tydelige dreiningen mot en mer ekspressiv palett gir assosiasjoner til en fargesterk kunstner som Emil Nolde.

Verkene i utstillingen Fargen i monotypien viser en kunstner som har blitt enda mer modig i sitt forhold til fargepaletten.

Rina Nysethbakken